FAQ
Hvorfor vindkraft?
Vindkraft er ikke bare et solcelleanlegg med en annen virkemåte – i motsetning til solenergi er vindkraft hovedsakelig tilgjengelig nettopp når dårlig vær, mørk himmel og kald vind får energiforbruket i hjemmet ditt til å øke.
Hvorfor hybridløsning
Vindkraft og solceller bør ikke sees som «motstandere». Tvert imot utfyller de to energikildene hverandre optimalt og kan levere egen energi både i godt og dårlig vær, om sommeren og om vinteren!
Integrering av vertikale vindturbiner i et eksisterende eller planlagt PV-system er som regel svært enkel, siden vindturbiner er sertifisert etter de samme tilkoblingsstandardene som solcelleanlegg. Anleggene kan enkelt kobles sammen på husets elektriske anlegg og dermed arbeide sammen for å dekke eget forbruk.
Hvorfor mikro-vindkraft? Hva er det?
Med et mikro-vindkraftanlegg (også kalt «minivindkraftanlegg») menes et vindkraftanlegg med en effekt på opptil 99 kW (0,09 MW).
For disse anleggene gjelder, i henhold til IEC 61400-2 (IEC-standarden for små vindkraftanlegg) og ANSI/ACP 101-1 (ANSI-standarden for små vindkraftanlegg), andre krav enn for store vindkraftanlegg. De kan for eksempel monteres på tak.
I tillegg ligger driftsspenningen til generatoren i vindturbinene som tilbys under 60 V likespenning. Dermed er generatoren under grensen for farlige spenninger i henhold til lavspenningsdirektivet 2014/35/EU. Dette betyr ikke bare et svært lavt risikonivå, men er også viktig med tanke på forsikring.
Er vertikale vindturbiner støyende?
Nei. Et av de viktigste kriteriene for et anlegg som skal installeres i hagen eller på taket av et bolighus, er støynivået. For vindturbinene som tilbys, er egnetheten for dette bruksområdet bekreftet av TÜV.
Selv ved sterk vind på 40 km/t er disse vindturbinene vanligvis stillere enn omgivelsesstøyen som vinden skaper rundt bygningen, med et maksimum på 39 dB(A) målt i 15 meters avstand. Vanlige romvifter er betydelig mer støyende enn vertikale vindturbiner!
Hva skjer ved for mye vind?
Vindturbiner av denne typen er alltid utstyrt med et stormavstengningssystem som effektivt beskytter anlegget mot overbelastning når maksimal vindhastighet overskrides. Dette redundante systemet bremser anlegget nesten ned til stillstand ved for sterk vind. I nødstilfeller, for eksempel ved ekstreme vindkast, skjer dette i løpet av bare noen få sekunder.
Det samme systemet beskytter for øvrig anlegget også trygt mot overbelastning ved strømbrudd og gjør det mulig for deg å slå anlegget av og på når som helst etter behov.
Er det økt fare for lynnedslag?
Nei, som regel ikke. Vurderingen når det gjelder lynvern er den samme som for antenneanlegg, parabolantenner eller frittstående, utstikkende avgassanlegg. Slike systemer jordes i utgangspunktet via bygningens potensialutjevning, og tilsvarende jordingsklemme er allerede integrert i vårt takmonterte system.
Dersom det allerede finnes et lynvernanlegg, kan jording også skje via dette. Vertikale vindturbiner kan som lavspenningsanlegg vanligvis jordes til et lynvernsystem, og en separat fangstang er da ikke nødvendig. Ved tvil bør du kontakte en lokal lynverntekniker.
Fra et teknisk perspektiv er et lynnedslag mindre farlig for vindturbinene som tilbys enn for mange andre anlegg.
I løpet av det siste tiåret har det kun forekommet få lynnedslag der ikke bare vindturbinen, men også huset eller strømtilkoblingen i nærheten ble truffet. I slike tilfeller har anlegget vist at det også ved skade trygt går i stopp og deretter, som regel dekket av forsikring, kan byttes uten ytterligere innsats – på samme måte som øvrig elektrisk utstyr i det berørte huset.
Er vertikale vindturbiner farlige for fugler?
Nei. Temaet fugle- og flaggermusvern er viktig for oss, ikke bare av økologiske, men også av tekniske grunner. I motsetning til rotorene på andre anlegg, som kan veie flere hundre kilo eller til og med tonn, er rotorene på vindturbinene som tilbys laget av nylon, komposittmateriale eller aluminium og veier derfor bare noen få hundre gram. Dersom denne svært lette rotoren kolliderer med et dyr, vil også rotoren ta skade.
Derfor er disse vindturbinene spesielt utviklet slik at rotoren kun starter drift når det kan produseres mer enn 10 watt energi. Det betyr at rotoren, i motsetning til andre anlegg, ikke roterer kontinuerlig allerede ved de minste vindpust uten å produsere strøm. Mens andre anleggstyper begynner å rotere allerede fra 0,6 m/s (vindstyrke 1), starter disse vindturbinene først ved rundt 3 m/s (vindstyrke 3) – uten dermed å produsere merkbart mindre energi.
Rotoren oppnår en rotasjonshastighet der den er lett synlig for dyr som et hinder. Utformingen av rotorbladene sikrer også god visuell synlighet på nært hold. Kombinasjonen av rotordesign og vertikal rotasjon forhindrer at fugler og vindturbiner kommer i konflikt.
Det er så langt ikke kjent noen tilfeller av fugleskader forårsaket av vertikale vindturbiner.
Er det fare for iskast?
Nei. Iskast er et problem som utelukkende gjelder større vindkraftanlegg, siden disse er store, frittstående konstruksjoner med stor potensiell fallhøyde. Kun store vindkraftanlegg har de nødvendige store flatene der isplater kan dannes. Kravene for vanlige vindkraftanlegg er derfor definert som «state of the art» i standarden DIN EN 61400-1.
Relevant i dette tilfellet er standarden for små vindkraftanlegg, der gjeldende teknisk nivå er beskrevet i DIN EN 61400-2. For små vindkraftanlegg er det som regel ingen fare for iskast, siden disse anleggene fryser fast ved ising og generelt ikke har flater som muliggjør farlig isdannelse. Til tross for mange anlegg som er i drift i alpine strøk og til og med ved polarsirkelen, er det hittil ikke blitt kjent noen problemer med is. Anleggene kan derfor uten problemer installeres også i kaldere regioner.
Hvem kan installere vertikale vindturbiner?
Vindturbiner av denne typen er konstruert slik at de vanligvis kan installeres av enhver erfaren håndverker, som regel uten spesialverktøy eller kran. Dersom du ikke ønsker å montere anlegget selv, anbefales det å kontakte en lokal solcellemontør, elektriker, taktekker eller radio- og TV-tekniker for installasjonen. Det kan også gis hjelp til å formidle slike fagfolk.
Hver vindturbin leveres med detaljerte installasjonsanvisninger for fagbedrifter. Disse sikrer en smidig og effektiv monteringsprosess på installasjonsdagen.
Kan jeg bruke min eksisterende PV-vekselretter til vindkraft?
Nei, det er ikke mulig. På samme måte kan man heller ikke kjøpe et batteriladende vindkraftanlegg og bare koble det til en PV-vekselretter. Årsaken er at denne ikke har nødvendig karakteristikkstyring, brems og bremsestyring. En vekselretter for vindkraft er et spesialapparat.
Vekselretterne som kreves for vindturbinene er derfor allerede inkludert i prisen og leveransen av vindturbinen. Vekselrettere og komponenter for hybridanlegg kan bestilles separat.
Er et mikro-vindkraftanlegg konsesjonsfritt?
Med et mikro-vindkraftanlegg (også kalt «minivindkraftanlegg») menes et vindkraftanlegg med en effekt på opptil 99 kW (0,09 MW). Er kraftverket under 1MW (mini- eller mikrokraftverk) så er det ikke sikkert at man trenger å søke om konsesjon. Hittil er konsesjonsgrensen for mikro-vindkraftanlegg på land ikke definert.
Fra 1. juli 2025 er konsesjonsgrensen for solkraftverk på land satt til 10 MW installert effekt, så anlegg under 10 MW er ikke konsesjonspliktige etter energiloven. Mindre anlegg behandles av kommunen etter plan- og bygningsloven.
Ved utviding av eksisterende solkraftverk med vertikale vindturbiner skal det sikres, at konsesjonsgrensen på 10 MW installert effekt ikke overstiges.
Det anbefales på det sterkeste å avklare tiltaket med kommunen!